Forfatter og produsent for prosjektet " Scandinavian Pioneers Alaska and Canada" og "Scandinavian Klondikestories"

Forord skandinaviske pioneerer Canada og Alaska

På dette forumet, Klondikestories kan dere få litt innblikk i historiene om bla nordmennene Linus Todal og Andrew ( Endre) Nerland med Jack London og “ Lucky Swede” (Charley Anderson) under det store gullrushet i Klondike som varte fra 1896-1900. Det var mange fra scandinavia som søkte lykken , men det var kun bare et fåtall som fant så mye gull at de kunne kalle seg rike(ca 300-400). Noen ble styrtrike omtrent over natta og satte sitt preg på Dawson City, men for mange av dem forsvant formuen like fort som den kom.

Av ca 100000 som la i vei den lange veien i den nådeløse villmarken over fjell og innsjøer fra Alaskakysten ankom bare ca 30000 til Dawson etter vanvittige anstrengelser med livet som innsats daglig. Da de fleste ankom i 1898 var imidlertid alle skjerp opptatt og de aller fleste dro hjem fattigere enn da de kom eller at de startet annen business i området. Etterspørsel etter alle typer varer var stor og økende pga den stadige økende folkemengden .Mange ga opp underveis og mange mistet livet både under den harde reisen på ca 1000km fra Alaskakysten til Dawson city som varte ca 6 måneder. Det tøffe og harde livet som ventet dem i Klondike krevde også mange liv som feber ,ulykker , mord og ran .I Dawson hersket det en ekstrem kapitalisme der det var avgjørende hvor mye gullstøv du hadde som fortalte hvor mye du var verdt.

Prisnivået på varer og tjenester var ekstremt høyt etter datidens nivå. Mang en fattig gullgraver døde av sykdom og sult uten at noen brydde seg. I disse historiene her på forumet vil du lese om livet som det var på denne tid under gullrushet i Klondike. Fortellingene har sin bakgrunn i selvskrevne reiseskildringer fra de første norske pionerer i dette området samt faktaopplysninger fra amerikansk , kanadisk og svensk historie. Hva fikk vanlige folk til å ofre liv og helse på å legge ut på et slikt sjanseseilas , langt fra hjemland og familie der farer var en del av hverdagen? Den største drivkraften var flukt fra fattigdom og nød hjemme med sterke forhåpninger om et bedre liv. De mennene (også noen kvinner) som dro hadde nok også en god porsjon eventyrlyst i seg , men en har vel måtte ha levd på denne tiden selv for å riktig forstå den hele og fulle drivkraften som disse pionerene hadde i seg.

De fleste opplevde tragisk nok sin livs skuffelse og var heller glad de kom tilbake i live. Mange av de norske gullgraverne bosatte seg i enten i Amerika inkl. Alaska eller Canada og ble der værende livet ut uten å komme tilbake til fedrelandet. Hele den siviliserte verden leste om dramaet som foregikk opp i Klondike ut i fra avisartikler skrevet av slike som foreksempel Andrew (Endre) Nerland til Washington Posten i Seattle .Noe senere kom de verdensberømte bøkene til Jack London som hadde sitt utspring fra dramaet i Klondike. Norske og svenske pionerer var med i høyeste grad og etterlot seg varige spor i området. Fortellingene (som senere kommer ut i bokform) er basert på disse norske pioneerene som var med på å skape verdenshistorie på et sted i den canadiske villmarken som da stod i verdens sentrum pga oppdagelsen av verdens største gullfunn i 1896.

Gullfeberen var et faktum og dramaet begynte. De personer beskrevet her er alle som har krysset sine veier i Klondike på samme tid og alle fikk sine dramatiske og historiske skjebner .Noen forble ukjent fram til nå og noen historisk og ble verdensberømt som Jack London . Ukjente Linus Todal ble en bekjent av Jack London som beskrives i hans reiseskildring og det viser seg også at de hadde vært på selfangst i Beringshavet på samme tid i 1896.

Jeg selv har hatt stor interesse av Canada og Jack London og etter å ha lest dagboken til Linus Todal som er oldefar til to av mine barn har jeg i en årrekke forsket og lest mye rundt om dramaet i Klondike. Tidlig forstod jeg at jeg måtte gjennomføre deler av den strabasiøse turen fra Alaskakysten fram til Dawson i Klondike for å skjønne bedre hva de mange fortapte sjeler måtte gjennomgå av lidelser og hva som var selve drivkraften. De fleste drog over Chilkootpasset om vinteren og dro nedover Yukonfloden rett etter at isen hadde gått.

Et slikt sjanseseilas ville jeg selvfølgelig ikke utsette meg for ,og det å gjennomføre turen om sommeren er selvfølgelig mindre risikofylt dersom en ser bort i fra uønskede møter med bjørn. Bjørnen ligger som kjent i hi om vinteren. Det var da naturlig å invitere et av Linus Todals oldebarn til å bli med ,Pål Ertvåg fra Aure i Nordmøre. På dette forumet vil du få et kort innblikk om det vi opplevde i denne storslåtte villmarken. Turen ble preget av sterke kontraster med vakker natur med flotte solskinnsdager , men også tordenvær som en må oppleve selv for å skjønne de enorme naturkrefter som ridde over Yukondistriktet. Ville dyr var nærmest et dagligdags syn.

Det som kanskje gjorde sterkest inntrykk var alle de gravsteder og minnesmerker over alle slags folk som mistet livet underveis .Både gullgravere samt hele familier med barn som fikk knust sine drømmer og endte sin skjebne i Yukons villmark ofte på et ukjent gravsted. Fort Selkirk langs Yukon var også en stor opplevelse for meg hvor indianerne på mange måter har fått tilbake sitt land og hvor de i dag lever i pakt med naturomgivelsene med laksefiske kombinert med vedlikehold om sommeren av de tjuetalls gamle bygninger fra Klondike epoken . Håper at du gjennom ved å lese om disse historiene vil få mer kjennskap om hva som skjedde i Klondike under gullrushet ,da dette egentlig er forholdsvis lite kjent stoff i Norge , i hvert fall for den yngre generasjon. De norske pioneerene og øvrige skandinaver som var det borte fortjener å ikke å gå i glemmeboken og akkurat det har nok vært mitt største motiv for å offentligjøre disse fortellingene.

Alle artikler og historier kommer ut i bokutgivelse i løpet av første kvartal 2020

Vi har allerede opprettet egen YouTube kanal " Scandinavian pioneers Alaska and Canada " hvor det legges ut fortløpende spennende videoer om turen vår til Klondike og ikke minst radiointerjuvet med Endre (Andrew) Nerland fra 1947 ! 

Per Olav Eidsæter

23.10.2019

Gullfeber !

Det finnes visst ingen kur mot gullfeber er det blitt sagt, kanskje denne historien bekrefter det: Det sies om en pastor som stod å forkynte guds ord og advarte mot gullfeberen som herjet. For å illustrere dette tok han fram noe gullstøv som han hadde og lot støvet falle ned på prekestolen samtidig som han forbannet dette edle metallet og hvilken synder dette kunne føre til. Etter hvert som prekenen nærmet seg mot slutten ble han stående å stirre på gullstøvet i sine egne tanker. Etter gudstjenesten la han bort diskre prestekappen og gikk inn en butikk i Dawson for å kjøpe seg gullgraverutstyr og forsvant ut i ødemarka for så aldri å vende tilbake........